Søskenflokken Alshaban er alle født i verdensmetropolen Bagdad med nærmere 7 millioner innbyggere. Dette året har de gått i hver sin klasse på Valdres vidaregåande skule.

Fra Bagdad til Bagn

I Bagdad var det utrygt å bo etter at det brøt ut krig i 2003. Familiemedlemmer ble drept som en følge av krigen. På et tidspunkt var det så farlig at familien ble hentet ut av det militære og plassert i en flyktningeleir i ørkenen. De søkte FN om beskyttelse og kom til Norge og Bagn som flyktninger sommeren 2009.

Det var en ganske stor overgang. Det første de merket seg var stillheten. I Bagdad var det alltid lyder, fra det militære, fra politiet og annet. I Bagn var alt musestille den kvelden de kom. «Men det var godt å komme bort fra krig til et land hvor vi alle i familien kunne være trygge», forteller Tabarak.

I 2017 bestemte familien seg for å kjøpe hus. De havnet på Bruflat i Etnedal.

Idretten har vært en døråpner.

De forteller at de har følt seg godt ivaretatt både i skole og idrettslag. I oppveksten var de med på både ski og fotball. Foreldrene kjørte daglig til treninger og kamper, og deltok fra sidelinja både med dugnader og heiarop.

«Idretten har betydd veldig mye for at både vi og foreldrene våre har lært språk og er blitt integrert», sier Abdullah

Fotball betyr fortsatt mye. De er alle Culés, og inntar sofaen med fult fokus når FC Barcelona spiller på Camp Nou. Etter at Tabarak la opp, fungerte hun en periode som dommer. Brødrene er fortsatt aktive og spiller begge for Valdres FK. Abdullah er for tiden under opptrening etter en skade, men håper å komme tilbake og utvikle fotballkarriæren så langt han kan.

Klovn, stabeist og minimamma

Trioen Alshaban har veldig mye pent å si om hverandre. De beskriver hverandre som både arbeidsomme og hjelpsomme. I senere tid har det vært lite krangling i heimen, men det kan fortsatt gå ei kule varmt. «Nå krangler vi mest om småting, hvem som skal ha laderen og sånn», sier Tabarak.

De får spørsmål om hvilke roller de har i søskenflokken. Mohammed er rask med å presentere seg selv som familiens klovn. Storesøskene kunne ikke vært mer enige. «Han er mer sjenert enn meg ute, men kødder veldig mye hjemme. Han kommer ofte med helt carzy kommentarer», sier Abdullah. Tabarak tilføyer at han veldig laid back.

Abdullah derimot ser på seg selv som den mest disiplinerte, i alle fall når det kommer til trening. Søsknene er imidlertid mer opptatt av å framheve hans rolle som stabeist og hissigpropp. «Han gir seg aldri i diskusjoner, men når han omsider innser at han har tapt så kan han bli pottesur», sier Mohammed.

Tabarak mener hun tar mer ansvar enn brødrene og anser seg selv som en leder i flokken. Gutta derimot ser på henne som en minimamma. Spesielt begeistret blir de når hun velger å bruke av lønna si på klær og mat til dem, uten at de har bedt om det. 

Vil gi tilbake

Alle tre har ambisjoner om å få seg en god utdannelse.  De snakker om disiplin og motivasjon. Tabarak er allerede fra høsten tatt opp på medisinstudiet ved European University Cyprus. Mohammed ønsker å følge i storesøsters fotspor. Abdullah har fått en økende interesse for kryptovaluta og finans. Så dette blir kanskje en retning ved siden av fotballsatsningen. «Disiplin er viktig. Skal man få til noe, må man jobbe. Ikke bare sluntre unna og jobbe siste dagen», sier han og forsetter:

-Jeg vil få meg en jobb og tjene bra slik at jeg kan gi tilbake til foreldrene mine alt jeg har fått fra dem. De har ofret så mye for meg og mine søsken. De er mine store forbilder. Alt dette vil jeg gi tilbake. Dette er min indre motivasjon. Jeg vil gjøre det samme for mine barn.

Mor, Samahir, var utdannet tannlege i Irak, men siden papirene derfra ikke kunne brukes i Norge måtte hun ta ny utdanning her. Hun tok derfor fagbrev som helsefagarbeider og jobber nå både på Etnedalsheimen og i tilrettelagte tjenester i Sør-Aurdal. Far, Ammar, har hatt ulike jobber, men jobber nå for PSS Securitas. Bestemor i USA blir også trukket fram som et forbilde, spesielt for Tabarak.

Samfunnsengasjerte

Alle tre har sittet i ulike elevråd både i grunnskolen og på videregående. I år er Mohammed leder av elevrådet. «Jeg synes det er veldig spennende og ikke minst sosialt å sitte i elevrådet på skolen. I dette vervet har jeg også møtt ungdommer fra andre skoler i Norge og har lært mye», sier han.

Tabarak har vært ungdomspolitiker i AUF og er engasjert i mange ulike samfunnsspørsmål. Abdullah har heller aldri kvidd seg for å delta i en debatt og er interessert i alt som skjer i verden. Nå for tiden følger han spesielt med på hvordan krig påvirker verdensøkonomien og pengemarkedet. Familien er også palestinere og er derfor spesielt opptatt av hva som skjer der med tanke på krig og konflikter.

Svensk rap og Dubai er digg

Når skole, lekser og trening ikke står på agendaen er de som regel på jobb. Alle tre er ansatt i tilrettelagte tjenester i Sør-Aurdal kommune. Tabarak jobber i tillegg på Etnedalsheimen. Det blir også tid til litt avslapning. Flaks for alle er at de har samme musikksmak. Hjemmet fylles for tiden mest av svensk rapp fra Ant Wan og Haval. Ellers går det serier og filmer på nettflix, gjerne grøssere og krim. Ferieturer er også digg, spesielt når reisen går til Dubai.

53 år gamle Ørnulf Juvkam Dyve har opp igjennom årene vært en aktiv far for sine to barn Kasper og Maiken.  

Det har vært musikk og fotball. Nå er det bare Ørnulf og kona Bodil som er igjen hjemme i Bagn. Likevel har Dyve en travel hverdag med å sjonglere jobben på Valdres VGS, idrettsinteressen, låtskriver i «Staut», i tillegg til å være en god støttespiller for sine nærmeste.

-Joe Jordan og Gorden McQeen har vært mine store fotballhelter, men da det gikk mer mot musikk ble nok John Lennon det store forbildet. Han laga fin musikk, men også fordi han var tydelig på at han hadde meninger om hvordan ting skulle være, forteller Ørnulf Juvkam Dyve.

Stort med Staut

-Jeg skrev en del låter og drev litt generelt med musikk før Staut ble etablert også. Den store forskjellen ble at hele Norge fikk høre resultatene av alle arbeidstimene bak sangene. Det synes jeg er veldig stas. Videre forteller Dyve at han har ingen spesiell favorittsang i bandet, da det allerede er mange å velge mellom, i tillegg til at det snart kommer et nytt album. – Det er nok en del folk som ikke vet at våre sanger er streamet mer enn f.eks. Åge Aleksandersen og Hellbillies.

-Jeg håper jeg kan inspirere folk til å ta vare på hverandre

Inkludering påvirker både deg selv og andre

De tre årene på musikklinja på Gjøvik Videregående skole, påstår Dyve er de tre fineste årene i livet hans. – Der møtte jeg folk som fortsatt er mine beste venner. Vi dreit oss ut og fant på mye tull, men det fantes ikke et eneste kamera der. Det må være en stressfaktor for dere unge. Dyve påpeker også at det fineste man kan få til, er å gjøre noe bra for andre. – Hvis du om 10 år kan tenke tilbake på at du inkluderte noen som kanskje ikke hadde det så lett, så vil du sitte igjen med en utrolig god følelse. Han nevner også at når man skal ha det moro, er det viktig at alle får være med. Karakterer, hvordan man ser ut og hva man får til får komme i 2. rekke, siden man husker ikke det like godt. Det skjønner man når man blir voksen. - Jeg håper at jeg kan inspirere folk til å ta vare på hverandre. Hvis noen får lyst til å gjøre noe godt for andre, sørge for at andre har det bedre, og spesielt de som ikke har det så lett, etter å ha prata med meg, så er jeg fryktelig glad.

Har du et ordtak du har hørt som du fremdeles har med deg i hverdagen?

-Jeg husker ikke helt hvor John Lennon hadde det fra, men jeg hørte det fra han i alle fall. «Life is what happens when you’re busy making other plans». Altså, livet foregår mens du sitter og planlegger noe annet. Vi kan lære at vi burde være til stede i øyeblikket vi befinner oss i, istedenfor å tenke så mye på alt rundt hele tiden.

De nye fraværsreglene gjør det enkelt for elever ved videregående å bestå i alle fag, selv uten å møte opp i timene. – Man slipper både skole og fravær, sier en anonym elev ved Valdres vidaregåande skule.

Tidlig november 2021 ble det kunngjort at fraværsgrensen skulle bli fjernet ut skoleåret.  Tonje Brenna (AP) gikk ut med at hun hadde som mål at elevene skulle være mest mulig til stede på skolen.

- Vi har fortsatt smitte i samfunnet, og det er vanskelig for elevene å følge smittevernreglene uten å få fravær, sa Brenna under pressekonferansen som ble avholdt rundt november i fjor vinter, sa hun til Aftenposten.

Fakta om unntak fra fraværsregler

* Elever med symptomer på sykdom behøver ikke å gå til lege for å dokumentere fraværet.

* Alt fravær av helsegrunner kan dokumenteres med egenmelding for myndige elever og foreldrebekreftelse for de under 18 år.

* Fravær av helsegrunner skal ikke føres på vitnemål og kompetansebevis.

* Det gjelder også covid-19-relatert fravær som testing og karantene.

* Reglene er de samme som gjaldt i nesten hele forrige skoleår frem til 11. oktober i år.

* Elever som har vært syke etter 11. oktober og frem til i dag, får slettet fraværet.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Ødelegger for seg selv

Fraværsgrensen innebærer at elever ikke kan være borte fra skolen i mer enn 10 prosent av undervisningen i ett fag uten sykmelding fra lege. Etter den ble fjernet midlertidig ut skoleåret, har mange elever hatt en lavere terskel for å holde seg hjemme ved sykdom. Nå etter koronapandemien, ser man resultatet av en skolehverdag uten fraværsregler. Dette er noe både elever og lærere merker godt.

En lærer vi har snakket med i Valdres, mener at for de aller fleste så burde det ikke spille noen rolle hvilke regler som gjelder. Elevene møter når de kan og gjør det de skal. Samtidig påpeker hun at det for enkelte elever er lettere å bli hjemme med de nye reglene.

- Jeg frykter at de ødelegger mye for seg selv, for selv om de har godkjent fravær, har de gått glipp av fagkunnskap, sosialt samspill og vurderingssituasjoner. Dette kan i enkelte tilfeller føre til dårlige karakter, og i verste fall at man ikke består fagene, sier hun.

En annen lærer forklarer at hun ikke syns elevene misbruker reglene. Hun sier at folk selvsagt har vært borte fra skolen, men at hun vet at de har vært syke. Mange har også hatt korona, og har da vært pålagt å være hjemme. Etter at samfunnet åpnet og det ble slutt på karanteneregler har det også vært noe fravær, men det er stort sett luftveisinfeksjoner som er årsaken. Men de kommer på skolen så sant de er friske nok til det.

- Om noen har skulket en dag så er det i så fall helt unntaksvis. Men slik var det jo også før, sier hun.

Slipper både skole og fravær

En gjenganger blant spurte elever i videregående er at de er glade for at fraværsregelen er fjernet ut skoleåret.

- Det er veldig lett å sluntre unna. Om man våkner en morgen og føler at man rett og slett ikke orker skolen, kan man bare si at man er syk så slipper man både skole og fravær, sier en elev.

Hovedinntrykket blant elevene er at de ser en veldig enkel løsning der og da, men at de ser hvilke problemer det kan medføre. Etter videregående er det viktig med kompetanse for å kunne fortsette med høyere utdanning, og det er derfor viktig at alle forstår konsekvensene av lite oppmøte. Dersom man ikke møter opp, men får godkjent fravær – har fortsatt ikke lærene vurderingsgrunnlag. Dette kan føre til både dårlige karakterer eller i verste tilfelle, stryk. Ved å ha dårlige karakterer vil man ikke komme inn på diverse studier, og man stenger mange muligheter senere i livet.

- Det er veldig fint for oss elever at sykdom ikke ødelegger for et vitnemål, så lenge man ikke utnytter det for mye.

Russetid og sykdom

- Det har vært mye fravær i Vg3 klassene i russetiden. Mye har vært reell sykdom, men når for eksempel halve klassen plutselig er syk samtidig de siste to timene en dag i russetiden, er det litt pussig, sier en lærer

Lærere ved Valdres vidaregående har merket en liten forskjell på elevene etter de nye fraværsreglene kom. De legger fram at det er mer fravær nå enn før, samtidig som de vil understreke at skulking ikke er noe stort problem ved Valdres Vgs. De mener også at de aller fleste forstår at det er lurt å komme på skolen, og gjør sitt beste for å klare det.

- Jeg har inntrykk av at det er mer fravær i år enn andre år, men tror at for de fleste elever er det andre årsaker til fraværet enn endring i regelverket. I høst var det slik at på grunn av smittefrykt skulle elever være hjemme selv med lette symptomer. Det gjorde at mange som vanligvis kunne gått på skolen ble hjemme.

Denne våren har mange ungdommer først hatt koronasykdom og etterpå hatt en, to eller flere runder med andre virusinfeksjoner, ofte med lang varighet. Dette har for mange medført nødvendig fravær på grunn av sykdom.

- Vi håper framover at vi kan ha elevene mer på skolen, både på grunn av læringsarbeidet og for å delta i det sosiale fellesskapet skolen er, sier lærere ved skolen

Kritikk av fraværsreglene

Fraværsregler har vært en omdiskutert debatt lenge. Helt siden de kom i 2016 har det vært mange delte meninger rundt hva som er det beste for elevene. Selv om de har ført til betraktelig mye mindre fravær på alle videregående skoler i landet er det både positive, men også negative sider ved det:

- Det er en del jeg er kritisk til når det gjelder fraværsreglene generelt. Jeg er for det første kritisk til misbruk av helsevesenet. Før koronaen opplevde jeg at elever i stor stil oppsøkte lege for ting som det er totalt unødvendig å gå til lege for, sier en lærer ved Valdres Vgs.

Læreren mener også at det er tull at friske ungdommer skal bruke lege for sykdommer som ikke er alvorlige. Videre forteller hun at dersom man er frisk i utgangspunktet så tåler man en runde med influensa eller omgangssyke, uten å måtte oppsøke lege. Viktig å understreke er at de tar opp plassen til folk som virkelig er syke.

Tillit og mistillit

Videre forklarer den anonyme læreren at hun syns det er tull at det kreves legeerklæring.

- Hvorfor kan vi ikke stole på elever og foreldre? Det er jo det som er så unikt med den norske kulturen. Vi har tillit til hverandre. Jeg føler at myndighetene signaliserer at vi ikke kan stole på ungdommer og foreldre i dette landet når vi krever legeerklæring.

For å få legeerklæring, koster det en liten sum. Derfor skaper dette et skille mellom elever med foreldre som har mye penger, og elever som ikke har råd til disse erklæringene. Hun forklarer også at hun ikke mener det skal være helt fritt fram heller, og at elever ikke skal få karakter i fag om det ikke er grunnlag for det.

- Timer på skolen er en del av vurderingsgrunnlaget. Men jeg mener vi må over til en ordning som er mer lik ordninger de har i arbeidslivet, sier hun.

UngINN er et kulturkort for ungdom i Innlandet. Med UngINN kan man få rabatter på ulike kulturtilbud i hele fylket. Kortet er gratis og gjelder for alle ungdommer fra og med året man fyller 13, og ut året man er 21.

Kulturkortet var tidligere et tilbud for ungdom i Hedmark fylke. Ordningen har eksistert siden 2009. Ungdommens fylkesting har vært en viktig pådriver for at ordningen skulle gjelde for hele Innlandet fylke fra 2022. Trisha Johansen er vararepresentant for Nord-Aurdal kommune i ungdommens fylkesting Innlandet. Hun har tatt del i prosessen rundt UngINN, og viser et stort engasjement for ordningen og ungdomssatsingen.

- På grunn av pandemien har det vært utfordrende å være sosial, vi har vært nødt til å holde oss hjemme. Nå prøver vi å få interessen for ulike kulturtilbud opp igjen, og skape så mange møteplasser som mulig. Det er jo viktig at ungdommen har muligheter, slik at vi isteden for å sitte inne å se på Netflix kan møtes ute og oppleve ting sammen. UngINN vil her kunne hjelpe med å både skape gode møteplasser, kulturopplevelser - og få ungdommen ut igjen, sier Johansen.

Trollrock står på lista

 UngINN gir deg rabatt på forskjellige kulturtilbud i hele fylket, blant annet kino, teater, konserter og festivaler. På Innlandet fylkeskommune sin hjemmeside (innlandetfylke.no), kan du se en oversikt over alle stedene med rabatt, både i Valdres og resten av Innlandet.

Trisha Johansen forteller at det ble jobbet spesielt hardt for ett arrangement som finner sted i sommer, nemlig Trollrock. Hun kan røpe at rabatten er god. – Om du kjøper festivalpass kan du få nesten 25 prosent rabatt ved bruk av UngINN-kortet, så her er det virkelig penger å spare, opplyser Johansen.

Populært

Ved utgangen av april var det sendt ut nærmere 3 000 UngINN-kort i år. Til sammenlikning var det cirka 1 000 bestillinger i hele 2021. Etterspørselen har vært så stor at det på et tidspunkt var tomt for kort, og Johansen tror hun har en forklaring:

- Det er mange som allerede har bestilt seg kort, og jeg tror grunnen til det er at ungdommen endelig kan reise ut igjen, og at de ser hvor mye slike ordninger kan hjelpe i en hverdag som student, enten man bor hjemme eller på hybel.

Videre understreker hun at jo flere ungdommer som benytter seg av kortet, jo mer kan man utvide ordningen og skape flere tilbud.

Ønsker Innspill

Det jobbes stadig med å lage nye avtaler, slik at UngINN skal gjelde for så mange arrangement som mulig og dekke mange ulike kulturformer.

- Dersom man har forslag til hvilke arrangementer i innlandet man håper å se på lista i fremtiden kan man enten sende Mail direkte til innlandet fylkeskommune sin kultursektor, eller ta kontakt med ungdomsrepresentanten fra sin kommune, informerer Johansen. Hun forteller også at de ønsker seg så mange innspill de kan få, slik at ungdommen sammen kan forme innholdet i ordningen.

Skaff deg UngINN

Johansen kommer med en klar oppfordring:

- Jeg oppfordrer alle til å bestille UngINN-kort og benytte seg av tilbudet, både fordi man får rabatter og kan spare penger på arrangementer og kulturopplevelser, og fordi det er en fin mulighet til å bli kjent med de ulike tilbudene innlandet fylke har å by på. Jeg vil igjen også understreke at jo fler som benytter seg av tilbudet, jo mer vil vi ha mulighet til å utbedre ordningen i fremtiden. I tillegg er det helt gratis og ikke minst veldig enkelt å bestille kortet, det tar deg maks 5 minutter, sier Johansen.

Kortet bestiller du her: https://innlandetfylke.no/tjenester/kunst-og-kultur/unginn-kulturkort-for-ungdom/

Restaurant og matfag er et av de yrkesfaglige studietilbudene på Valdres vgs. Kun tre har søkt programmet til høsten. Regelen er at hvis det er under ni søkere på en linje, skal igangsettelsen av linja vurderes.

Anne Flugstad Øistuen,  avdelingsleder på Restaurant og matfag, tror det er flere grunner til at det er så få søkere på linja.

- Etter pandemien var restaurantnæringen en yrkesgruppe som var litt utsatt, i og med at restauranter måtte stenge og permittere ansatte. Det er også mange som forbinder restaurant og matfag med kun å være kokk på restaurant, og der har de jo mye kveldsarbeid og ubekvem arbeidstid. De andre yrkene du kan utdanne deg til er lite kjent, som for eksempel innen næringsmiddelindustrien og institusjonskjøkken, sier Øistuen.

Flere muligheter etterpå

Til tross for de lave søkertallene ble linja videreført. Det var Hovedutvalget for utdanning i Innlandet som bestemte at linja skulle bestå. Øistuen mener det er viktig å framsnakke fagene og å informere om mulighetene man har innenfor utdanninga.

- Det er viktig å informere både foreldre og ungdomsskoleelever, og ikke minst få noen fra restaurantbransjen til å komme på ungdomsskolen for å snakke om alle muligheter yrket gir, sier Øistuen.

Veldig sosial og lærerik linje

I fjor var det totalt 14 søkere på linja, så det er en drastisk nedgang vi ser nå. Åsne Veflen Tveit er elev på 2KOS og har også fått med seg de lave søkertallene.

- Det er jo litt synd at det er sånn. Linjene våre trenger jo mange søkere, og folk med fagkunnskap. Det er en veldig sosial linje og man lærer mye. Hver dag er ulik, sier Tveit.

Tveit vil anbefale restaurant og matfag til andre ettersom det er en veldig lærerik linje der du lærer nye matlagingsteknikker som du ikke visste var mulig. Øistuen har troa på flere søkere i framtida, og tror at all oppmerksomhet linja får nå vil være positivt.

- I vår hadde vi besøk av 9.klasser fra ulike skoler i Valdres. Informasjonen de fikk vil forhåpentligvis føre til flere søkere, avslutter Øistuen.

Onsdag 25. mai har avgangselevene i 3i planlagt en frisk og innholdsrik aktivitetsdag for alle elevene på vg1.

Det er 185 elever til sammen, det. Årets tema er «Farmen», og arrangørene lover å stille i passende antrekk.

Aktivitetene er også inspirert av det populære TV-programmet, så her blir det både melkespannholding, spikring, trillebårstafett og kunnskapskonkurranse. Og maange andre spennende aktiviteter…

Helt siden skolestart høsten 2022 har elevene ved Valdres vidaregåande skule sett at mye skjer på skoleområdet med færre parkeringsplasser og mye anleggstrafikk. Vet vi egentlig hva som er planen?

Deler av parkeringen på Valdres vgs. er altså gjort om til en byggeplass, og det med god grunn. Elever og lærere vil om en god stund få mer plass på nytt verksted for arbeidsmaskiner og nytt sveiseverksted på skolen. Det vil også bli nye klasserom for elevene og nye kontor for lærere. Med andre ord – mye å se fram til.

Klart til august 2022

Avdelingsleder ved Valdres videregående skule, Lars Inge Myhre, er en av de som vet mest om de store planene framover.

- Det som er mest synlig nå er jo det nye verkstedet som bygges rett nedenfor parkeringsplassen. Her skal det være plass til blant annet både nytt verksted for arbeidsmaskiner og et nytt sveiseverksted som skal være klart til skolestart 2022, sier han.

I juni blir det en stor jobb med å flytte det gamle utstyret over fra det eksisterende verkstedet til det nye.

Brakker som nye klasserom

Nybygging er ikke det eneste som vil foregå innenfor skolens område framover. Det skal også renoveres i både bygg 3, 4 og 5, der byggfag, TIF og elektro holder til nå. Dette vil stå klart til august 2023.  Elevene på elektro og TIF må faktisk flytte ut mens arbeidet pågår. Det vil bli satt opp brakker hvor den praktiske undervisningen på elektro vil foregå. TIF sitt verksted vil bli flyttet midlertidig inn i snekkerverkstedet i bygg 3.

I bygg 4 hvor kjøretøy holder til, vil det bli laget et sosialt fellesområde der hvor «Hemsen» er i dag. I bygg 5 vil det bli laget nye klasserom til elevene og nye arbeidsrom til lærerne. Det blir også nye grupperom og møterom, forteller Lars Inge Myhre.

Mye penger i sving

Prosjektet har til nå fått tildelt 155 millioner fylkeskommunale kroner. Myhre legger ikke skjul på at skolen burde fått en større pengesum til dette prosjektet.

- Jeg skulle ønske skolen fikk mer penger til prosjektene på skolen, men vi gleder oss veldig. Dette blir bra til slutt, spesielt verksted for arbeidsmaskiner og sveising, sier han.

De siste 2 årene har vi hatt en koronapandemi som har satt en stopper for russens mulighet til å gjennomføre den tradisjonelle russerevyen. I februar i år ble det endelig kjent at samfunnet skulle åpnes opp igjen og at arrangementer kunne foregå som vanlig. Tross klarsignal og muligheten til å gjennomføre, blir det dessverre ingen russerevy i år heller. Hvorfor det? Vi har snakket med en av de tre jentene som skulle være årets revysjefer på skolen, Marie Bø Gudheim.

Hva er revysjefenes tanker om at russerevyen ble avlyst?

- Det syns vi er veldig dumt, fordi en russerevy skaper mye samhold mellom russen. I tillegg har mange regnet russerevyen som en tradisjon i mange år. Koronaen hadde ikke skyld i at det ikke ble noe av denne gangen, men vi kan tenke oss frem til at flere russ i år dessverre ikke helt visste hva en revy går ut på heller..

Blir det en erstatning for russerevyen, og eventuelt hva?

- I utgangspunktet blir det ingen erstatning for selve russerevyen, men nå sikter russen mot å få til en gjennomføring av årets russetog istedenfor. Det blir en annen anledning hvor russen får vist seg litt mer frem før årets russetid tar slutt.

Hvilke reaksjoner har oppstått etter avlysningen?

- Det er flere russ som har gledet seg og sett frem til russerevyen som er skuffet over avlysningen. De ser på dette som ikke bare å miste en morsom opplevelse, men også en viktig inntektskilde for russen. På den andre siden er det også flere russ som ikke reagerer stort på avlysningen, og som tenker at dette er helt greit.

Til slutt ønsker revysjef Marie å gi neste års russekull noen råd.

- Start tidlig med påmelding for å få med flest mulig! En russerevy skaper stort samhold mellom russen, og er samtidig en viktig inntektskilde for dere.

Elevene har god forståelse for at utrykningskjøretøy skal ha muligheten til å komme seg fram til skolen ved behov. Likevel uttaler flere elever at denne parkeringsmuligheten burde åpnes igjen når våren og sommeren kommer, og det blir bedre plass.  

Trusselbrev på frontruta 

Flere av elevene har gjentatte ganger opplevd å få brev på frontruten fra arbeidsmiljøutvalget på skolen. Brevene inneholder en advarsel om at hvis politiet hadde hatt kontroll, ville boten blitt på 5.500 kr for parkeringen. Fra og med 9. mars vil politiet bruke sin tid på å gi bøter til dem som bryter skiltingen. Bøtene er heller ikke noe småtteri med satser på inntil 6000 kroner. 

Politiet har bekreftet til Rustad at de vil være oppmerksomme på parkeringssituasjonen ved skolen, og at de vil informere om konsekvensene av å ikke følge skiltene. Dette gjør de ved å legge ut informasjonsskriv. Veien mot bygg 7 har et skilt som varsler om innkjøring forbudt. Forholder man seg ikke til skiltingen og politiet er på skolen, vil det bli bøter. Blir man kjørt inn til inngangen uten et behov for krykker, eller annen lovlig grunn, blir det bot på flere tusen dersom politiet er på skolen.  

Elevrådsrepresentant Mikkel Bauer (3STB) er opptatt av å minske kaoset. 

- Siden byggearbeidet vil fortsette også gjennom neste skoleår, må vi huske å parkere riktig. Vår parkeringsplass er på hovedparkeringen, på nordsiden av karrieresenteret, og eventuelt grusbanen ved behov. Parkeres det feil, altså ved ikke skiltet område, risikerer vi å få bøter med store summer som er kjipe å betale, oppfordrer Bauer.